Surdeig for nybegynnere handler om å velge rett kurs, ikke om en oppskrift du skal følge gram for gram. Bakekursguiden er en kursoversikt. Her er forskjellen på å prøve selv og å sette av en kveld med noen som kan faget, og deretter kursene som faktisk sier at de er for nybegynnere.
Hva en starter er
En surdeigsstarter er mel og vann som får stå til ville gjær- og melkesyrebakterier har fått fotfeste. Du holder den i live ved å mate den: kaste eller bruke litt, og røre inn nytt mel og nytt vann. En frisk starter bobler og vokser mellom matingene. En som lukter skarpt av neglelakkfjerner eller har fått mugg, bør du ikke bake på.
Brød hevet på starter tar lengre tid enn brød med kjøpegjær. Mye av tiden er venting, ikke arbeid. Smaken blir syrligere, og deigen tåler ofte lang kald heving. Du trenger ikke spesialutstyr for å prøve, men en vekt gjør melet mer forutsigbart enn desilitermål, og en gryte med lokk holder bedre på dampen i en vanlig stekeovn enn en flat plate.
Detaljene, hvor ofte du mater, og hvor våt deigen skal være, lærer du av arrangøren eller av en bok. De varierer med mel og kjøkken. En guide som later som det finnes én riktig mengde for alle, fører folk på avveie. Derfor står det ingen oppskrift her.
Når et kurs hjelper
Et kurs er verdt pengene når du vil se hvordan deigen skal kjennes ut. Folding, forming og snitting er hender, ikke tekst. Det samme er stekingen: når brødet er ferdig, og hvordan du setter ovnen opp hjemme etterpå. Får du noen ved siden av deg som retter et snitt eller en deig som flyter ut, lærer du mer på tre timer enn på tre mislykkede brød alene.
3 av nybegynnerkursene i oversikten skriver at du får med starter hjem. Da slipper du å vente i dagevis på en kultur du har rørt opp selv, og du kan bruke den første uken på å lære å mate den. Les likevel kortet. Ikke alle nybegynnerkurs sender med starter, og ikke alle sier ifra om du skal ta med eske.
Kurs hjelper også når starteren din allerede finnes, men brødene blir flate og du ikke klarer å se om feilen er melet, varmen eller tiden. Da er et kurs merket litt øvet ofte riktigere enn et rent nybegynnerkurs. Den forskjellen står i tittelen hos arrangørene som skiller slik.
Når du klarer deg uten
Baker du allerede gjærbakst og har tålmodighet til å vente ut hevingen, kan du starte selv. Matingen er enkel å prøve seg fram med, og et mislykket brød er mel og tid, ikke et ødelagt kjøkken. Et nettkurs passer hvis du vil pause videoen og bake i ditt eget tempo, eller hvis nærmeste kurs er en lang reise unna.
La være å begynne på et kurs som heter del 2, litt øvet, eller som er rettet mot profesjonelle kjøkken og lokalmatprodusenter. De forutsetter at du allerede baker, eller at du driver servering. 32 kurs i oversikten er merket surdeig. Bare de som selv sier nybegynner, grunnkurs, introduksjon, eller at de tar deg fra det å starte en kultur, er tatt med under.
Nybegynnerkursene i oversikten
Vi har 8 slike kurs. 6 med oppmøte: Bergen, Bryne, Oslo, Sola. 2 på nett. Rekkefølgen er dato, ikke en kåring. Kurs uten fast dato og nettkurs står i egne bolker. Søkefeltet på surdeigskurs finner ordet «nybegynner». Grunnkurs og introduksjonskurs bruker ikke alltid det ordet, derfor står de her likevel.
Bor du i Oslo eller Akershus, er utvalget kommentert for seg på surdeigskurs i Oslo og omegn. Der står også fagkursene, så du ser hva du ikke bør velge som første kurs.
Slik leser du kortet
Dato, pris og sted står på hvert kort, og knappen går til arrangøren. Er kortet merket «noen datoer utsolgt», er ikke hele kurset fullt. Les hvilke datoer som gjenstår. Er det merket «utsolgt», var de datoene vi har, fulle da vi sjekket.
Se om beskrivelsen sier at starter, mel eller kurv er med. 3 av kursene under sier at du får starter med hjem. De andre sier det ikke, og da bør du spørre før du regner med det. Gruppestørrelse står bare der arrangøren har skrevet et tak.
Prisene på disse nybegynnerkursene er ikke ett tall. Av disse kursene har 5 én fast pris, 1 et spenn og 2 tomt prisfelt. Tomt felt betyr at vi ikke fant prisen, ikke at kurset er gratis.